Fra Trondheim til Meløya for å bli bonde og lærer

Tekst og foto utlånt fra Kulingen/Thomas H.Moen

Einar Johan Steinvei, tidligere Helgesen, er oppvokst på gård og med gårdsdrift på Meløya, men valgte å flytte til Trondheim for å bli lærer da tiden på Meløy skole var over.

Som i de fleste småbarnsfamilier er det minstemann Linas (16 måneder) i familien Steinvei som er sjefen og krever full oppmerksomhet når Hjalmar (5 år) og Erling (6 år) trenger hjelp av foreldrene. Alle foto: Thomas Hegge Moen

– Jeg fullførte lærerutdanningen og fikk meg jobb i Trondheim. Jeg kjøpte meg også leilighet og i perioder var det utelukket å skulle flytte tilbake til Meløya, forteller han.

I Trondheim bodde han i om lag ni år før han traff Tine Bergmo Steinvei på sukker.no.

– Første date var ikke bra, forteller Tine og fortsetter;

– Det føltes som et intervju og svarene gikk stort sett bare i ja og nei. Det ble ingen umiddelbar ny date. Faktisk tok det hele tre måneder før Einar igjen tok initiativet til å møtes på nytt.

Denne gangen var Einar også mer snakkesalig og gjorde et bedre inntrykk, og herfra utviklet forholdet seg fort.

– Etter to måneder flyttet jeg inn hos ham og etter seks måneder så vi etter hus sammen, forteller Tine og legger til;

– Vi var usikre på hvor vi ville etablere oss og likte vel ikke helt de alternativene vi hadde i Trondheimsområdet.

-Hit skal vi aldri flytte!

Tine var ganske tydelig i sin tale da hun besøkte Meløya for første gang og hadde da ingen planer om å bo der. Men ikke lenge etter sitt første besøk kom hun selv med forslaget som endte med at hun og Einar Johan flyttet til øya for å drive gården Einar vokste opp på. Da hadde de bare vært sammen i ett år.

– I den situasjonen vi var i da, var det bedre å prøve å bo her enn å senere angre på at vi ikke tok sjansen, forteller Tine som i ettertid ikke har angret på flyttingen;

– Jeg føler sånn ro her ute på Meløya. Jeg føler meg så trygg på stedet og på folkene som bor her ute. Samholdet mellom folket her er virkelig unikt.

– Tine er lærer i 40 prosent på Meløy skole og 40 prosent på Meløy videregående skole og selv er jeg ansatt i fulltid som lærer på Meløy skole. Vi er veldig fornøyde med livene våre her ute, og derfor er det viktig å kjempe for å holde på det vi har, forteller Einar og snakker da om forslaget om å legge ned skolen på øya som en del av budsjettforslaget som ble lagt frem i november i fjor.

Einar Johan Steinvei og Tine Bergmo Steinvei likte ikke alternativene de hadde i Trondheim da de skulle etablere seg sammen. Valget om bosted falt til slutt på Meløya, og de har ikke angret på dette siden. Foto: Thomas Hegge Moen.

Nedleggelse av skolen

Som følge av en nedleggelse av skolen på Meløya ville elevene bli flyttet til barne- og ungdomsskolene på Ørnes.

– Tanken på å skulle sende barna med buss og ferge til Ørnes for å gå på skole var kjip og ubehagelig, og noen netter sov vi dårlig med tanke på at skolen kanskje skulle legges ned.

– Vi hadde mye Tanker rundt hva alternativene kunne være, for det ville aldri bli aktuelt å sende barna til Ørnes. Hjemmeskole var et alternativ vi ville vurdert, men også det å flytte nordover til min hjemplass ville blitt vurdert, forteller Tine og legger til;

Men det er vår drøm å bo her på Meløya og vi ser ikke for oss et liv noe annet sted. Vi skulle derfor ønske det ikke var opp til andre å bestemme hvilke tilbud vi skal ha her vi bor.

– Nå ble det jo heldigvis nedstemt slik at vi inntil videre kan fortsette å ha skoletilbudet vårt. Samtidig kan vi jo aldri føle oss helt trygg så lenge administrasjonen ønsker å legge ned, sier Einar Johan.

Ikke bare lykke

På Meløya har Tine og Einar Johan skapt seg det livet de drømte om å ha. De har overtatt gården etter Einars foreldre, renovert det gamle hovedhuset og fått guttene Erling (6 år), Hjalmar (5 år) og Linas (16 måneder).

Men en periode på øya har også vært sorgfull. Under sin tredje graviditet følte Tine at noe var galt og reiste til Ørnes for å få sjekket at alt var i orden. Jordmoren fant ikke puls og turen gikk videre til Bodø der det ble konstatert at det ufødte barnet dessverre var dødt.

– Det var steintøft der og da. Tanker, forventninger og gleder for hva som ventet ble brått revet bort og det var en lang sorgprosess som fulgte, forteller Tine.

– Vi fikk ikke noe godt svar på hva som gikk galt, men hjelpen vi har fått i ettertid har vært veldig bra. Både jordmødre og helsesøster har hjulpet oss med samtaler og vi har fått mye råd og veiledning hos psykisk helse, fortsetter hun.

– Vi fant også mye trøst i felles prosjekter på gården. Bare det å hugge ved sammen hjalp oss i bearbeidelsen av sorgen, og av og til kunne vi bare sitte i traktoren å gråte, legger Einar til og fortsetter;

– Barnet fikk navnet Johan og ble gravlagt med utsikt mot gården, så på en måte er han hjemme med oss. Det gir oss også litt trøst.

– I tillegg var folket på øya utrolig gode. De var ikke redde for å spørre hvordan vi hadde det, og de kunne gi oss klemmer bare de møtte på oss.

Jeg tror hele samfunnet blir mer familiært på små plasser der så mange vil bygge opp og drive i samme retning, sier Tine som ganske tidlig etter den sørgelige hendelsen ga klar beskjed til Einar om at de skulle bli gravid på nytt;

– Det var ikke skummelt, og vi fikk god tilrettelegging da jeg ble gravid med Linas. Vi er jo også realister og hadde fått to gutter før, så vi skjønte på en måte at det ikke kunne gå så galt to ganger.

Tine, Hjalmar, Erling Linas og Einar har hatt en fin jul med besøk til Tines familie i Troms og nyttårsfeiring hjemme på Meløya. Foto: Privat

Det gikk bra og Linas er nå 16 måneder. Jeg har tidligere sagt at jeg ville ha mange barn, men jeg tror Einar får bli gravid neste gang om vi skal ha flere nå, ler Tine.

Med lovnader om fortsatt skole på Meløya og avløser til gårdsdriften på plass, kunne familien ta en gledelig juleferie fra gården og Meløya, og besøke Tines familie på Storslett i Troms.

– Vi har hatt ei super jul med 16 minusgrader og stiv kuling, så vi fikk nyte mye innetid med familien der før vi avsluttet året med mye utetid i finværet her på Meløya. Nå ser vi frem mot et nytt år og flere gode opplevelser både på gården og hjemme på Meløya, avslutter Tine og Einar.

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.