Trygg fjøs er hovedfokus

Tekst og foto: Eirik Holdal/Kulingen

Fjøsen på Jelstad er godt synlig for forbipassernede som skal til eller fra Inndyr. Foto: Eirik Holdal

Endelig flyttet inn
Etter flere år med planlegging og et år med bygging, har Thomas Busch Fallmyr og Sandra Holte Fallmyr flyttet inn dyrene i den moderne fjøsen på Jelstad i Gildeskål kommune.
Den nye driftsbygningen er på hele 1400 kvm², med 100 storfe. Gården har i dag i overkant av 50 melkekyr, og ved nyttår har Jelstad gård en melkekvote på ca 400 tonn.

Folkeopplysning

Selv om bygget er stort og fylt med mange dyr, er inntrykket man får inne i fjøsen at det er en stille fjøs. Hvor man uten problemer kan snakke med Thomas og Sandra som forteller om løsningene de har valgt.

Etter at dyrene ble flyttet inn har det vært besøk av både politikere og skoleklasser. Selv brenner det unge paret for folkeopplysning.

– Vi er veldig opptatte av at barn og voksne skal se hvor og hvordan maten lages. Så vi tar gladelig imot besøk fra skoler, politikere eller vanlige folk. Om noen opplever det som skummelt å bevege seg inne i fjøsen, har vi et møterom hvor man har utsikt over hele fjøsen, forteller Sandra.

Fjøsen er av topp moderne standard, og kyrne blir melket av en egen robot. Foto: Eirik Holdal

Dyrevelferd i fokus

Fra møterommet kan vi se at kyrne selv går inn til melkeroboten for å bli melket, og at dyrene kan bevege seg tilnærmet fritt i fjøsen.

– Vi har delt i fjøsen i ulike avdelinger, men innad i avdelingene kan dyrene bevege seg fritt. Vi har blant annet en velferdsavdeling, hvor vi har kyr som trenger litt ekstra pleie og oppfølging. Vi har også motoriserte kubørster som kyr og kalver kan bruke til å klø seg på.

For nettopp ordet oppfølging er et viktig stikkord. Fra kontoret i første etasje har Thomas og Sandra full kontroll på hvor mye hver ku har spist og hvor mange liter melk de har produsert.

– Helt fra fødselen av er dyrene merket med elektroniske øremerker og vi kan følge utviklingen fra dag til dag. Her kan vi raskt oppdage om det feiler dyrene noe. Vi har blant annet et kamera som følger meg på om de er for tykke eller tynne, og et eget halsbånd som følger hvor mye de beveger seg. Dette bruker vi blant annet til å oppdage brunst. Om vi ønsker at et dyr går ned eller opp i vekt, forteller vi bare maskinen hvor mye kraftfôr de skal få spise, forteller paret.

 Sandra Holte Fallmyr og Thomas Busch Fallmyr har bygd og flyttet inn i Gildeskåls første robotfjøs. Foto: Eirik Holdal

Unik gård

Grunnarbeidet på fjøsen startet i juli 2019, men planleggingen av hvordan driftsbygningen skulle være startet for flere år siden.

– Vi brukte mye tid i planleggingsfasen av fjøsen, og vi reiste rundt på mange ulike gårder får å se hvordan løsninger de hadde valgt, forteller Thomas som selv er vokst opp på Jelstad gård.

Paret nevner at gårder som hadde gjødselkjeller under hele fjøsen skilte seg ut, og valgte selv å gå for den samme løsningen.

– Full kjeller med spalter og skraperobot har gjort renholdet mye lettere. Vi har også tatt hensyn til risikoen det er å ha gjødselkjeller under fjøsen med tanke på gjødselgasser. Vi har kraftig ventilasjon og bruker gassmåler til å følge med gassnivået i husdyrrommet når vi rører opp i gjødselkjelleren. Det er i hovedsak ved omrøring at gjødselgasser frigjøres, forteller Sandra

Valget av utstyr i fjøsen forteller paret at er unikt. De har selv valgt det beste fra ulike leverandører, fremfor en totalpakke fra en enkelt leverandør.

– Jeg hadde en kjempefin oppvekst på gården, og håper min datter får en like bra oppvekst, forteller Thomas.

– Vi har vektlagt at det skal være en trygg fjøs for både dyr og mennesker. Det skal være lett å flytte rundt på dyrene, selv om man er alene, forteller paret.

God hjelp

Foreldrene til Thomas, Johnny Fallmyr og Marit Synnøve Busch, drev gården på Jelstad før odelsgutten tok over og valgte å satse stort. Paret forteller at støtte og hjelp fra familie har vært en helt avgjørende grunn for å satse.

– Begge brødrene mine jobber i likhet med meg i Nordsjøen og er veldig behjelpelig når de er hjemme fra skift. I tillegg stiller foreldrene mine mye opp, både til barnepass og gårdsdrift, forteller Thomas.

Paret har i dag en datter, og venter seg sitt andre barn i 2021. Selv mener paret at å vokse opp på gård er en fin oppvekst for barn.

– Jeg hadde en kjempefin oppvekst på gården, og håper min datter får en like bra oppvekst, forteller Thomas.

Sandra vokste ikke selv opp på gård, men fikk besøke og ta del i onkelen sin gård underveis i oppveksten.

– Barn på gård får en ansvarsfølelse tidlig, og det tror jeg bare er positivt, forteller Sandra.

Takker kommunen

Selv med satsing i millionklassen på gårdsdrift, har begge en annen jobb ved siden av. Thomas jobber i Nordsjøen som prosesstekniker og Sandra som veterinær på Ørnes. I tillegg har begge tatt agronomutdanning gjennom Nettskolen i Nordland for å ha de beste forutsetningene for å lykkes som bønder.

– Selv om jeg har vokst opp på gård, så har landbruket utviklet seg mye de siste årene. Så vi ville henge med og ha den kunnskapen som trengs for å lykkes, understreker Thomas.

Paret har fått tilskudd på to millioner fra Innovasjon Norge, og trekker fram Gildeskål kommune som en god støttespiller i prosessen.

– De har vært veldig behjelpelige, og på ingen måte vært en bremsekloss underveis. Det er en stor prosess med mye papirarbeid, og om det stopper opp en plass, så stopper alt opp. Men her har kommunen hatt rask saksbehandling og vi har følelsen av at kommunen har gjort sitt for å realisere Gildeskåls første robotfjøs, forteller paret.

For selv med jobb ved siden av, så må gården i seg selv være lønnsom før man får støtte fra Innovasjon Norge og lån fra banker.

– Vi har vel ikke et inntrykk av at det er lett å få lån til bygging av gård. Gården skal gå rundt på egenhånd, og det tas ikke hensyn til at vi har andre inntektskilder utenom gården.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.